-
Til tross for sin tyngde, skal det gå an å kjøre denne SUV-en på ned mot 0,6 liter pr. mil. Det skulle vise seg å være krevende i praksis.
FOTO: STÅLE FRYDENLUND (ALLE)
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Til tross for hybriddrivlinjen klarer ikke RX450h å oppheve fysiske lover. Den imponerer likevel nok til å lande en stø femmer på terningen i vår test.
Kraftfull millionbil med miljøambisjoner
Kan smyge seg lydløst frem.
AV: ståle frydenlund
Publisert 29 juli 2012 14:13 Oppdatert 30 juli 2012 10:45
| Merke/modell | Lexus RX450h F Sport |
|---|---|
| Pris | 1.005.600 kr (billigste 867.900) |
| Motorstyrke | 249 HK v/6000 o/min (299 HK inkl. elmotorer) |
| Dreiemoment | 317 Nm v/4800 o/min (bensinmotor)/335+139 Nm v/0 o/min (elmotorer) |
| Drivstoff | Bensin/el |
| Gir | Trinnløst CVT-automatgir |
| Toppfart | 200 km/t |
| 0-100 km/t | 7,8 sek |
| Lengde | 4,77 m |
| Bredde | 1,88 m |
| Egenvekt | 2700 kg |
| Bagasjerom | 496-1570 l |
| Forbruk | 0,63 l/mil (blandet) |
| Co2-utslipp | 145 g/km |
lukk
RX450h har en flott drivlinje med masser av tilgjengelig kraft, og det er behagelig med trinnløst CVT-automatgir. Den innvendige plassen i kupeen er formidabel, og totalkomforten er på et så høyt nivå at den utløser toppkarakter.
lukk
Visse smådetaljer trekker ned litt av det ellers solide inntrykket innvendig. Bagasjeplassen står dessuten ikke helt i forhold til bilens ytre mål, og det er utfordrende å nærme seg Lexus' egne tall for bensinforbruk.
lukk
| Merke/modell | Lexus RX450h F Sport |
|---|---|
| Motor/girkasse | 6 |
| Komfort | 6 |
| Kjøreglede | 4 |
| Sikkerhet | 4 |
| Interiør | 5 |
| Eksteriør | 5 |
| Økonomi | 4 |
| Miljø | 4 |
| Karakter | 4,75 |
lukk
I 1998 kom den første firehjulsdrevne RX-modellen på markedet. Først i 2004 ble den historiske hybridversjonen presentert.
Da var navnet RX400h, før den mer avanserte RX450h-modellen dukket opp i 2009. 46 slike ble solgt i Norge i fjor.
Modellen har nettopp fått en ansiktsløftning, samtidig som den friskere F Sport-utgaven - som vi har testet her - debuterer.
Til tross for at modellen med sine 2,2 tonn er tung, mye på grunn av to elmotorer og batteripakke, skal det la seg gjøre å kjøre den med nesten utrolig lavt forbruk.
Spørsmålet er hvor lett det er å få til i praksis.
Solid komfort
Etter noen titalls mil tegnes et bilde av en meget komfortabel langturbil.
Les også
Interiøret starter med et fint hvelvet, og dessuten mykt polstret, dashbord lengst fremme. I vinduet foran førerplassen er det head up-display for hastighetsvisning.
Å finne seg til rette bak rattet byr på null problemer. De elektronisk justerbare skinnsetene har ventilasjon i puta; kjekt på varme dager. Sittekomforten er der den skal være, dessuten med god støtte for ryggen.
Det som først og fremst slår oss, er at det aller meste av kupestøy er eliminert. Her er det ingen sjenerende hjulstøy å spore, ei heller bråk fra motor og vind.
I tillegg besitter bilen den finurlige egenskapen at den kan kjøres i ren elmodus noen få kilometer, dersom man ønsker det, som en snikende kjempe i hastigheter opp til 40 km/t.
Komfortmessig er det full uttelling.
Store kontraster
Men den brede midtkonsollen ser mer ut som den kunne vært plassert i en standardbil, for eksempel fra søstermerket Toyota.
Særlig den digitale sjusegmentklokken ser i overkant billig ut her, etter vår mening, i likhet med den høyt monterte automatgirspaken.
Det integrerte og diskré stereoanlegget fra Mark Levinson lyser imidlertid opp. Ikke så mye utseendemessig som i bruk; det fikser alt fra harde bassrytmer til klassisk. Så er det også den mest omfattende pakken med 15 høyttalere her.
Ellers er det verd å nevne at midtkonsollen er svært ryddig organisert. Det er stort sett bare klimaanlegg, radio og media å forholde seg til. Mediaknappen er kjekk når mobiltelefonen er koblet til for streaming av musikk via blåtann. Sistnevnte funksjonalitet er en av de bedre vi har sett.
Litt mindre brukervennlig er joysticken i midtkonsollen, som lar deg styre de fleste vitale funksjoner.
Den er litt for følsom, slik at man sklir litt vilkårlig hit og dit.
God passasjerplass
Plassforholdene innvendig i bilen er mer enn god kjent. Slik bør det også være i en bil som er nesten 4,8 meter lang.
Det beste beviset på plassen er at det bakovervendte barnesetet ikke fører til plassnød for passasjeren foran. Her kan det fortsatt sitte en langbent person selv om setet er på plass.
I praksis betyr det at fire langvokste sitter bra i denne bilen.
Men til tross for at bilen er 1,88 meter bred, ville vi ikke anbefale forsøk med tre barneseter. Det blir rett og slett for trangt.
Bagasjerommet har – naturlig nok – høy lasteterskel. Litervolumet på 496 er i og for seg greit nok, men selve rommet er relativt flatt. Generelt sett er plassen ikke i stand til å matche en typisk stasjonsvogn i familiesegmentet.
Dermed ble det vanskelig å få en kombivogn inn under lastetrekket – som måtte fjernes.
Det er ikke helt etter boken sikkerhetsmessig. Modellen er dessuten heller ikke kollisjonstestet hos EuroNCAP, men mengden sikkerhetsutstyr er tillitvekkende. Ti kollisjonsputer tilhører fortsatt sjeldenhetene.
Ikke sportslig
Under kjøring merkes det godt at RX450h har mye vekt å flytte på. Fysikken gjør dermed at bilen har sine klare begrensninger med hensyn til kjøredynamikk.
Under press reagerer den med kontant understyring, før de elektroniske stabiliseringssystemene griper inn. Forsøk på kjøring uten disse støtte hjulene tilsier at de – helt enkelt – bør være på.
Tyngden gjør nemlig at bilen ikke frir til kjappe svinger, til tross for at bilen har utstyrsnivået F Sport. Hos Lexus dreier det seg primært om en sportslig fremtoning - ikke så mye om ditto kjøreegenskaper - til tross for at bilen har stivere fjærer og aktivt understell.
Sistnevnte betyr at stabilisatorstagene foran og bak drives elektrisk av hybridbatteriet. Men særlig involverende blir bilen ikke.
Styreresponsen er likevel ganske direkte, og gjør at bilen tross alt føles lettere på tå enn pondusen skulle tilsi.
Dermed er den også retningsstabil og lettkjørt langs landeveien. Den nevnte fjæringen er ganske fast satt opp, men ikke mer enn at skarpe ujevnheter stort sett absorberes.
Det er tydelig at komfort er det viktigste for Lexus.
Mer enn nok krefter
Drivlinjen har masse kraft å by på. Fascinerende klarer kombinasjonen av V6-bensinmotor og to elmotorer å jage bilen fra 0-100 km/t på 7,8 sekunder.
Det er ikke rasende raskt, men likevel respektabelt.
V6-motoren på 3,5 liter utvikler 249 hestekrefter, mens elmotorene bidrar med 167 og 68. Totalt gir det en akkumulert kraft på 299 hestekrefter.
Når bensinmotoren har 317 newtonmeter dreiemoment, og elmotorene henholdsvis 335 og 139 – fra start – gir det et heftig skyv.
Vi liker også den trinnløse automatgirkassen, som også kan gires manuelt (sekvensielt). Den bidrar til følelsen av fullstendig uanstrent akselerasjon.
Kickdownresponsen er umiddelbar.
Tørstere enn som så
Gjennom testens snaut 50 mil oppnådde vi et faktisk, blandet forbruk på 0,91 liter pr. mil, med like deler lange og korte turer.
Kjørecomputeren var hakket mer optimistisk i sine beregninger, og landet på 0,86.
Lexus oppgir selv et blandet forbruk på 0,63.
Selv om vi ikke er i tvil om at vi kunne senket vårt testforbruk vesentlig, virker fabrikktallet mer enn optimistisk.
Med tanke på dimensjonene er forbruket likevel ikke helt vanvittig.
Her er konkurrentene
Lexus RX450h har ikke så mange hybridkonkurrenter ennå.
Selv om den er annerledes, og dessuten mindre, er Audi Q5 Hybrid en av dem, mens Volkswagen Touareg Hybrid kanskje er nærmest - til tross for at den er flere hundre tusen kroner dyrere.
I likhet med RX450h har den en V6-bensinmotor som basis, men Touareg-ytelsen er vesentlig høyere.
Klassens referanser er likevel biler som BMW X5, Mercedes ML-klasse og Range Rover og Porsche Cayenne. Sistnevnte er faktisk også å få som hybrid. Da er basisprisen drøyt 1,2 millioner kroner.
Nok en utfordrer er Jeep Grand Cherokee.
Verdt prisen?
Denne pakken koster over én million kroner, mens startprisen for modellen er rundt 860.000 kroner. Allerede da snakker vi om en velutstyrt bil, som står seg godt mot det aller meste andre som tilbys i klassen.
Testbilen har i tillegg det meste man kan ønske seg av lyd, kommunikasjon, navigasjon og komfort. Med F Sport-nivået (det nest dyreste) følger blant annet stereoanlegget med 15 høyttalere spredt rundt (12 er standard), friskere ytre, sprekere kjøremodus og kollisjonsvarsling via den adaptive cruisekontrollen.
F Sport-stylingen betyr også kosmetikk som nettingggrill, en noe lavere spoiler foran og mørke felger.
Alt i alt synes bilen får et mer tiltalende utseende enn standard, men endringene betyr også at egenskapene på krevende vei svekkes. F Sport har nemlig dårligere bakkeklaring foran, og mangler beskyttelsesplater.
I den grad man kjøper bilen for et miljøalibi, kan det også diskuteres - med henvisning til det reelle forbruket.
-
Her er en sportslig type
Dieselmuskler på lavkarbo.
De siste fem biltestene
-
Her er en trippeltest til 5,3 millioner kroner
Vi dro til fjells på første klasse. Se stort bilde.....
Audi S8, Jaguar XJ 3.0D Supersport og BMW 640i Gran Coupé
-
Fortjener stjernen i grillen
A-klasse suser rett inn i toppen i kombiklassen.
Mercedes-Benz A180 CDI Urban
-
Klarer denne SUV-en å løfte Honda til gamle høyder?
Litt større, litt bedre og litt for dyr Honda CR-V.....
Honda CR-V 2,2 i-DTEC Executive Navi 4WD
-
En av de aller morsomste stasjonsvognene
Kostbar kjøreglede i BMW 3-serie.
BMW 320 dA Touring Sport
-
Her er den stolpeløse bilen
Ny vri fra Ford.
Ford B-Max 1,6 TDCi Titanium