Her er den kuleste bilen fra Toyota på evigheter

Dette er bilen som stikker av med årets så langt ubestridte nakkesleng- og snakkispris hos oss. I løpet av vår korte og intense testperiode har vi sjelden - eller aldri - vært borti så mange spørsmål og anerkjennende nikk.

Kanskje handler det om at vi bor i et Toyota-land. At merkets tilhengere i mange år har vært sportslig underernært - og måttet nøye seg med Yariser, Auriser, Priuser og Avensiser.

Over sju år er gått siden forgjengeren Celica ble tatt av salgsplakaten.

Spørsmålet var om GT 86 er et verdig comeback.

Bli venn med oss på Facebook!

Sportslig sitteplass

En sportscoupé med selvrespekt må ha sitteplasser for engasjert kjøring. Og man må sette seg ned i bilen - ikke inn.

Les også

Her er den aller første dieselhybriden for hytteveien

Men Peugeot 508 RXH er slett ingen offroader.

Ganske riktig. Her finner vi det som kan kalles semi-bøtteseter. Forklaringen ligger i at ryggstøtten er solid, mens sitteputen ikke er dratt like langt.

Uansett blir det fort klart at det ikke er noen fare for aking i svinger. Setene er i delskinn og alcantara, også helt riktig - etter vår mening - i en bil av denne typen. Sitteposisjonen er dyp. Dermed er denne bilen slett ikke for de mest geriatriske blant oss.

Foruten et enkelt skinnratt med ekstra ti på to-grep, er det ikke mye tant og fjas å rapportere om i kupeen. Materialvalgene er enkle, mens de røde sømmene i ratt, seter og dørsider forteller om sportslighet.

Karbonimitasjonen over hanskerommet ser mest av alt billig ut.

Handy vippebrytere i midtkonsollen styrer tosone-klimaanlegget, mens blåtanntilkoblingen for mobiltelefonen fikses enkelt via naviskjermen - som er av typen ta på.

Konklusjonen? Få distraherende faktorer å spore her. På tide å komme seg avgårde.

Tut og kjør

Testbilen er utstyrt med sekstrinns automatgir. I utgangspunktet syntes vi ikke det hørtes ut som en spesielt god idé, når det også finnes en klassisk manuell med like mange trinn.

Men automaten fungerer fint nok, selv om vi fornemmer at noe kjøremoro forsvinner - til tross for muligheten til å overstyre manuelt.

Hovedårsaken til at det virker, er en kjapp kickdownrespons samtidig som girkassen leter seg frem til høyt turtall og passe lavt gir. I denne prosessen er det tut og kjør i bilen, med pust og hves fra innsug og eksosanlegg. Lyden er egnet til å glede folk som liker sånt.

Motoren er alt annet enn Toyota-klassisk, i og med at den er konstruert og levert av Subaru. Vi snakker med andre ord om en boxermotor. Den er uten turbo, men leverer likevel fra seg 200 hestekrefter ved 7.000 omdreininger - på sitt barske vis.

Aller viktigst: Motoren er turtallsvillig helt opp til rødlinjen.

Toyota oppgir forresten selv at denne bilen skal ha et blandet forbruk på 0,71 liter pr. mil. Det er 0,07 liter lavere enn for manuelt gir, samtidig som CO2-utslippet teoretisk er vesentliug lavere.

Til tross for at vi kjørte relativt snilt med bilen gjennom testens drøyt 30 mil, endte vi på nærmere 0,9.

Trangt og trangt

Baksetet egner seg for enten pygmeer eller barn som er for store for barnesete. Voksne får ikke levelige kår i baksetet med mindre føreren og passasjeren foran ofrer plasskomfort så det svir.

Les også

Her er en ny favoritt i kompaktklassen

Ikke mest praktisk, men nye Audi A3 tiltrekker likevel.

Det peker igjen på at dette er en egobil for enten en eller to personer. Samtidig vet vi av erfaring at enkelte bikjøpere spiser mange kameler for å få en bil til å passe inn i sitt bilde.

Derfor gjennomførte vi også den vante testen med det bakovervendte barnesetet. Stort vanskeligere jobb har vi ikke gjort på dette området siden Citroën DS3 Racing i fjor, en bil som på mange måter er i samme kategori.

Setet gikk så vidt inn i Isofix-festene, med passasjersetet i maksimal foroverstilling. Siden bilen er lav, og setet foran tar det meste av plass, tvinges man til å løfte ungen inn fra førersiden.

Med andre ord: Dette er noe man virkelig må ville for å gidde i hverdagen. Bagasjeromplassen på 243 liter understreker det poenget.

Når det gjelder sikkerhet, har bilen sju kollisjonsputer - som er bra i en bil med dette formatet - og ellers det forventede. Hvorvidt bilen vil bli kollisjonstestet hos EuroNCAP, der nyere Toyota-modeller har fått greie resultater,  er så langt uklart.

Fra trygg til rock'n roll

Med motorytelsen og praktikken i bakhodet, er det på tide å komme seg over til kjøreegenskapene.

Rett bak automatgirkassen finner vi knappene som deaktiverer den elektroniske stabilitetskontrollen - i flere trinn. Det første, kalt VSC Sport, gjør at føreren kan tøye strikken et godt stykke før bilen stabiliseres.

Først ved full deaktivering viser bilen sitt sanne jeg. Der mange andre biler kan blir småskumle uten elektronisk hjelp, avslører GT 86 sin gode balanse.

Den fine vektfordelingen gjør at bilen styrer presist inn i svinger, uten tendenser til understyring (at bilen styrer mindre enn rattutslag tilsier). Bakhjulsdriften sørger for at bakakselen styrer med; ved kontant gasspådrag.

På vått føre griper de elektroniske systemene inn før det blir vel overstyrt for den trygghetssøkende. Uten disse støttehjulene, blir bilen både artig, overstyrt og krevende - på steder som tillater sånt. Erfaringen her tilsier at GT 86 blir en fremtidig favoritt i drifting-miljøet.

I tillegg har bilen programmer for sport og kjøring på snø. Hva sistnevnte gjør med kjøreegenskapene, har vi naturlig nok til gode å finne ut av.

Ingen komfortvinner

Komfort er ikke bilens sterkeste side, delvis av helt naturlige årsaker. Så er nok også mange kjøpere villige til å svelge den pillen.

Les også

Mazdas nye SUV skuffer ikke

Denne bilen gir deg mye for kronene.

Fjæringen er sportslig og stivt satt opp, og tilgir ikke særlig skarpe ujevnheter i underlaget uten videre. De fører tvert i mot til at bilen stusser over.

Bøttesetene er nevnt. De gir solid støtte på den svingete turen, men har i praksis ingen innstillingsmuligheter utover ryggvinkelen. Samtidig er sitteputen ganske hard.

Det betyr at kroppen ikke nødvendigvis har det best på langtur her. En god del ufiltrert støy slipper dessuten inn i kupeen, hovedsakelig fra hjul og motor.

Men når det gjelder motorlyden, er undertegnede villig til å se på det som en underholdningsfaktor i en bil som denne.

Særlig siden bilens stereoanlegg ikke er på øverste hylle hva gjelder lydkvalitet.

Her er konkurrentene

Direkte konkurrenter med denne formen, i dette pris- og ytelsessegmentet er det ikke mange av.

Modellen som først tvinger seg frem i bevisstheten, er Mazda MX-5 - til tross for at den er en toseters cabriolet. Etter vår mening ligger den nærmest, også med hensyn til kjøreegenskaper.

Andre som kan defineres som konkurrenter er Peugeot RCZ, motorsterke versjoner av Volkswagen Scirocco og rariteten Citroën DS3 Racing.

I klassen for mer spesielle asiatiske biler, hører også Hyundai Veloster hjemme - selv om den ikke har ytelser til å matche GT 86.

Sist, men ikke minst, kommer Subaru med sin GT 86-tvillling kalt BRZ senere i år - med eksakt samme drivlinje.

Verdt prisen?

Denne bilen koster 457.500 kroner uansett om man velger å satse på automat- eller manuelt gir.

Les også

Dette er den billigste sportsbilen fra Porsche

Men den er langt fra gratis.

Det er selvsagt en god slump penger for en bil som mest handler om kjøreglede og moro. Ikke er den stinn av moderne utstyr heller, og finnes i praksis kun med ett eneste utstyrsnivå.

LED-kjørelys, klimaanlegg, navigasjon, blåtanntilkobling og nøkkelfri adkomst utgjør det mest vesentlige, og i praksis trengs heller ikke stort mer i en bil som denne.

På slutten av dagen synes vi ikke GT 86 er en dårlig deal, til tross for dårlig plass - selvsagt -og noe sviktende komfort.

Kjøpere av denne bilen bryr seg neppe noe særlig om den slags.