Dette er den billigste sportsbilen fra Porsche

Den midtmotoriserte Boxster-modellen var i sin tid bilen som fikk æren for å ha reddet Porsche fra fortapelsen.

Da den kom i 1997 var den noe i nærheten av et folkelig alternativ i visse markeder. I 2004 kom nok en versjon, men først nå er det lagt fullt trykk på at bilen skal være sportslig for alle penga.

Porsche mener selv at den nyeste er høydepunktet så langt, etter over 230.000 solgte Boxster-biler.

Gjennom en intens dag i fjellandskapet nord for Nice i Sør-Frankrike, langs både Rally Monte Carlo-strekninger og i Napoleons fotspor, fant vi ut mye om roadsteren.

Følg oss på Facebook!

Påkostet - og enkelt

Én ting er førsteinntrykket det vesentlig skarpere, men dog gjenkjennelige, utseendet gir. Viktigst er likevel kjøreegenskapene i en slik bil.

Jakter du på superkomfort, er Boxster ren skivebom – til tross for at stofftaket tåler høye hastigheter uten å blafre og gjøre det ulevelig i ett av de to setene.

Les også

Dette er en historisk Audi-hybrid

Mer rå kraft enn lavt forbruk.

Taket kan forresten felles ned på rundt ni sekunder, i hastigheter opp til 50 km/t. I bytte for at det kun er to sitteplasser, kommer to bagasjerom - på tilsammen 280 liter.

Sittekomforten er god til kjappe svingete turer, samtidig som sportssetene har støtten som trengs. Interiøret ellers gir et påkostet og helstøpt inntrykk - enkelt og kjøreinnrettet.

Fjæringskomforten gjenspeiler imidlertid at dette er en sportsbil. Selv i normalstilling er understellet stivt, og sportslig nok for de fleste.

Med ytterligere tilstramming, etter ønske via midtkonsollen, nærmer det seg kompromissløst.

Lavere forbruk

Basisversjonen har fått litt mindre motor, litt mer maksytelse, litt mindre dreiemoment, er litt raskere og skal ha 15 prosent lavere forbruk og CO2-utslipp.

Det betyr drøye 2,7 liter slagvolum og 265 hestekrefter,

S-versjonen har beholdt slagvolumet på drøyt 3,4 liter, men skal likevel ha nær identisk reduksjon i forbruk som minsten.

Sentrale faktorer i forbruksjakten, er start-stopp-teknologien - som det er rart å treffe på i en Porsche. I tillegg kommer den såkalte termiske styringen av kjølesystemet, som deles av motor og girkasse - og såkalt «coasting» (kun med PDK-girkassen).

Det siste innebærer at drivverket kobles helt ut når du ikke rører gassen.

Begge versjoner har vært på slankekur, som innebærer startvekt på 1310 og 1320 kilo (med manuelt gir). Essensen er høy aluminiumandel, høyfast stål, såkalt multifasestål og boron-armert stål.

Klistret til bakken

Den store komforten snakker vi altså ikke om, dersom ujevnhetene er av den drøyere sorten. Til gjengjeld formidles en kontakt med veibanen, også gjennom rattet, de fleste bare kan drømme om.

Hardere fjæring innebærer nemlig også mer direkte styring.

Les også

Elbilen som ikke går tom for strøm

Med Opel Ampera kan du kjøre så langt du vil.

Styringen er elektromekanisk. Ikke revolusjonerende i seg selv, men den er svært presis. Fraværet av servopumpe gir dessuten energibesparelser.

Takket være at motoren er plassert bak setene, har bilen en meget interessant vektfordeling. I all hovedsak betyr det solid balanse og gjennomgående lettkjørthet – selv for en som ikke bryr seg om sportslighet.

Men det er også mulig å få bilen til å overstyre lett, ved at bakhjulene slipper seg ut; brems inn litt sent før sving, gi en bestemt svingimpuls før gasspedalen trykkes inn.

Bilen kan altså skifte ham - fra snill til litt krevende - ganske raskt.

Mål med mening

Særlig energi denne gangen er lagt i at bilen skulle få et utseende som får hjertet til å slå litt hardere - og få inn enda mer av motorsporterfaringen Porsche har opparbeidet.

Dette skulle altså være langt mer enn en såkalt frisørbil.

Midtmotor betyr at maskineriet med seks sylindrer opererer rett bak seteryggen - og rett foran bakakselen. I teorien skal det gi en nærmest ideell vektfordeling og balanse.

For ytterligere å forbedre nettopp dette punktet, er akselavstanden økt med seks centimeter. Samtidig er sporvidden økt med fire centimeter foran og 1,8 bak.

1,3 centimeter er samtidig fjernet i høyden.

Porsche hevder selv at sikkerheten, selv i denne toppløse bilen, skal være godt ivaretatt. Det til tross for at ikke en eneste modell har vært kollisjonstestet ved det uavhengige testlaboratoriet EuroNCAP.

Solid, eller enda råere

I løpet av dagens mange mil, tilbrakte vi mye tid med både Boxster S, med 3,4-liters boxermotor som maksimalt leverer 315 hestekrefter, og normalversjonen. Sistnevnte har en 2,7-liter, litt krympet siden forgjengeren, med 265 hestekrefter. Begge er sekssylindrede.

Les også

Fortjener Subaru XV folkets tillit?

Flere hundre droppet prøvekjøring, kjøpte likevel.

Kjøreegenskapene er grunnleggende like, med visse unntak for fornemmelsen av at den svakeste stusser noe mer over skarpe ujevnheter.

De 50 ekstra hestekreftene i S-modellen er langt mer merkbare. Mest fordi seigdragsevnen er bedre, og fordi det er noe mer krefter i toppen av turtallsregisteret.

0-100-tallet på 4,8 sekunder sier sitt om hva drivlinjen er kapabel til.

Samtidig er både innsugs- og eksoslyden i S-en flere hakk hvassere, selv om begge har til felles at de har et lydbilde som vil tiltale en godt over middels bilinteressert.

Automatkassen du vil ha

Porsches automatiske PDK-girkasse, med dobbeltclutch, er en av beste undertegnede har prøvd. Opplegget er snekret rundt samme lest som VAG-konsernets DSG-girkasse, men er ikke identisk.

Girskiftene er raske i utgangspunktet, men den har i tillegg to ekstra modi: Sport og sport pluss. Førstnevnte gjør at girkassen girer raskere opp og ned.

Trinn to i raketten gjør at den girer enda hurtigere – og gir en følelse av at bilen alltid er i konstant angrepsposisjon. Morsomt hvis man vil akselerere raskt, men temmelig masete ved normal kjøring.

Derfor er det selvsagt kjekt å ha valget.

Uansett ville vi valgt denne girkassen i Boxster, siden du selvsagt også kan overstyre den manuelt - selv om det i praksis er bare tull.

Dette er konkurrentene

Til tross for at Boxster er den eneste midtmotoriserte sportsbilen uten helt astronomisk prislapp, er den ikke den eneste sportslige toseteren.

Les også

Luftig luksus fra BMW

For den som har råd til det. Vi har testet BMWs nye 650i cabriolet.

BMW Z4 er trolig det nærmeste alternativet, i tillegg til Mercedes-Benz SLK og Audi TT.

Men det er likevel ikke helt fjernt å ta med folkeklassikeren Mazda MX-5.

Langt lavere ytelser, javel, men samtidig halv pris, to seter og gode kjøreegenskaper.

Verdt prisen?

Basisversjonen og S-modellen vil i Norge koste henholdsvis 746.000 og 938.000 kroner.

Det vil også komme en nedtrimmet versjon med 211 hestekrefter til drøyt 650.000 kroner. Denne vrien er spesialtilpasset Belgia og Norge.

Dreiemomentet er beholdt, mens turtallskurven er kuttet noe i toppen. Dermed er det god grunn til å tro at det viktigste likevel er på plass, selv om vi ikke har testet denne versjonen.

På slutten av dagen blir Boxster et spørsmål om økonomisk evne samt en dose galskap. Det er ikke flust av sofistikert utstyr i bilen, og komforten er altså heller ikke den aller beste.

Dette er likevel den morsomste roadsteren undertegnede har kjørt - til dags dato.

Det inkluderer de to foregående versjonene og resten av det nevnte konkurrentfeltet.