• Mini Roadster er en bil som snakker mye høyere til hjertet enn til hjernen. Vi har testet to varianter.

    FOTO: STÅLE FRYDENLUND (ALLE)

  • I løpet av de elleve årene som er gått siden reintroduksjonen av Mini, er det gjort konservative designendringer. En indikasjon på det gir testerens private 2003-modell Mini Cooper (t.v.)
  • Førermiljøet er innrettet mot kjøring i Mini - uansett modell. Og speedometeret er fortsatt i midten.
  • Sportsstripene tvers over koster ubegripelige 1700 kroner på en Mini.
  • De to krabatene samlet en sen kveldstime. Cooper S, med det umiskjennelige luftinntaket i panseret, til venstre.
  • Mellom setene er det en trang luke som gir tilgang til bagasjerommet. Muligens nok til et par twintip-ski.
  • Cooper-versjonen står ikke mye tilbake for den sterkere S-varianten, og ender opp med et gjennomsnitt på 4,4 i vår test. Cooper S trakk det marginalt lengste strået med 4,5.
BILTESTER / Mini Roadster

Denne bilen er egentlig helt meningsløs

Men du verden så morsom.

Merke/modellMini Roadster Cooper SMini Roadster Cooper
Pris Fra 344.700 kr (testbil 431.940) Fra 258.400 (testbil 347.110)
Motorstyrke 181 HK v/5500 o/min 122 HK v/6000 o/min
Dreiemoment 260 Nm v/1730-4500 o/min 160 Nm v/4250 o/min
Drivstoff Bensin Bensin
Gir 6-trinns manuell 6-trinns manuell
Toppfart 227 km/t 199 km/t
0-100 km/t 7,0 sek 9,2 sek
Lengde 3,73 m 3,73 m
Bredde 1,68 m 1,68 m
Egenvekt 1260 kg 1195 kg
Bagasjerom 240 l 240 l
Forbruk 0,6 l/mil (blandet) 0,57 l/mil (blandet)
Co2-utslipp 139 g/km 133 g/km

lukk

Fakta

Uavhengig av versjon er dette en særdeles kvikk og morsom bil å kjøre. Selv Cooper-varianten uten turbo henger godt med ytelsesmessig, og kompromisser vesentlig bedre enn S-en med hensyn til fjæringskomfort. Begge utgaver er dyre, men er samtidig - på grunn av sin ringe størrelse - noe av det morsomste man kan kjøre til den aktuelle prisen.

lukk

Pluss

Den som forlanger maksimal fjæringskomfort, vil skygge unna disse bilene - og Cooper S-modellen i særdeleshet. At det er lite plass er nærmest selvsagt, og bagasjerommet på 240 liter er ikke større enn i en vanlig Mini - til tross for at baksetet er fjernet. Konklusjon: Den som tenker kun praktikk må gå et annet sted.

lukk

Minus
Merke/modellMini Roadster CooperMini Roadster Cooper S
Motor/girkasse 5 6
Komfort 4 3
Kjøreglede 5 6
Sikkerhet 4 4
Interiør 5 5
Eksteriør 5 5
Økonomi 3 3
Miljø 4 4
Karakter 4,4 4,5

lukk

Karakter

Mini-merkenavnet gjenoppsto i 2001, i regi av BMW, og har siden vært en moderne suksesshistorie.

En lang rekke versjoner har fulgt i tur og orden, de viktigste er den lengre Clubman- og den høyreiste Countryman-versjonen. I tillegg kommer en fireseters cabriolet.

Nylig ble også en pizzabilvariant vist frem på den internasjonale bilutstillingen i Genève.

Så må noen i systemet ha følt at det gjaldt å krympe modellens praktiske sider enda mer: Kun to seter.

Dermed kom Coupé- og Roadster-modellene. Sistnevnte tester vi her, både med og uten turbo.

Følg oss på Facebook!

 

Kompromissløst

Vi starter med turbomatede Cooper S, og hvilket drøyt førsteinntrykk den gir over første og beste fartshump: Denne bilen er kompromissløst stiv.

Her er chassis og understell strammet så mye opp at resultatet nesten er totalt manglende komfort.

 

Under panseret har S-en mer enn det som skal til, selv om det ikke er komplett galskap. 181 hestekrefter tas ut av den 1,6 liter store BMW/PSA-maskinen ved 5500 omdreininger.

I tillegg er dreiemomentet dieselaktig med sine 260 newtonmeter mellom 1730 og 4500 omdreininger. Seigdraget gir denne motoren en meget behagelig fleksibiltet, og 0-100-tid på respektable sju sekunder.

Resultatet er en bil vi gjerne skulle tatt med på en bane for å virkelig finne ut hvor yttergrensene ligger. Den er nemlig særdeles artig å svinge med i litt høyere hastigheter.

 

Møkk i nesen

På svingete landevei gjennom bondsk landskap river duften av naturlig gjødsel i nesen, og mørke skyer truer på himmelen.

Gradestokken viser bare fem grader, men taket er nede likevel. Mange mener at det bør være det på en slik bil, og at det bare finnes dårlige klær.

Og varmeapparatet leverer varmen det skal for å opprettholde trivselsfaktoren. 25-26 grader rett på kalde hender, med viften på full gass, gjør susen.

Så kommer regnet. Også det går bra, med rett innstilling.

Men den som hadde ventet å finne en elektrisk takløsning, blir skuffet. Her er det nemlig helmanuell hendel som gjelder, og bevegelsen fullføres når du har dyttet stofftaket ned bak setene.

 

Lav frontrute

Faktum er at vi aller helst vil kjøre bilen med taket nede, siden det praktisk talt er like mye kupéstøy uansett om taket er av eller på.

Det er selvsagt ikke bra nok, men understreker på sin måte bilens kompromissløse karakter.

Les også

100 mil i landets vanligste bil

Denne når snart 200.000 solgte i Norge

 

Er du veldig lang i ryggen, vil du tenke at frontvinduet burde hatt en brattere vinkel. Den selvsagte grunnen er at du risikerer å få vinddraget eller eventuelle regndråper rett i fleisen.

Og er bena veldig lange, vil du muligens betakke deg minst to ganger.

Men dersom du ikke er veldig langvokst, som denne rett under gjennomsnittlig høye tester, vil du sitte godt nesten uansett.

Disse bilene er innrettet mot kjøreglede, og nesten bare det.

 

Snillere lillebror

Cooper har den samme motoren som Cooper S.

Den største forskjellen ligger i at den mangler turbo. Her er det derfor 122 hestekrefter, i stedet for S-ens 181, ved 6000 omdreininger, mens maks dreiemoment er 160 newtonmeter ved 4200.

Faktum er at det funker fint på en liten bil som veier under 1200 kilo (Cooper S veier 1265). Girkassen står fint til motoren, og med litt effektiv giring står ikke kjøreunderholdningen særlig tilbake for S-en.

Med mindre man må ha det ekstra hestesparket og lyden fra turboen, er dette en motorisering som trolig duger for de fleste - hvis du er villig til å bruke girspaken litt.

Når det gjelder kjøreegenskapene er Cooper vesentlig mer nedtonet enn sin dyrere bror.

Både fjæring og styring er vesentlig snillere, men på sedvanlig vis er også Cooperen svingevillig og rett på sak.

 

Et bedre kompromiss

For den som vil ha en litt mer berusende svingopplevelse er det kjekt å finne en knapp kalt sport i midtkonsollen. Den sørger for at styring og fjæringsrespons strammes til noe, og gjør at standardbilen nærmer seg S-en.

Les også

Dyr, deilig og hissig BMW 3-serie

Villstyring og miljøfrieri i samme pakke.

 

Men uansett hvordan vi vrir på det, er det ingen tvil om at den enkleste versjonen kompromisser bedre mellom sport og komfort.

De praktiske sidene ved bilen er ikke så mye å dvele ved, siden de som nevnt nesten er fraværende. Mellom setene finner vi imidlertid en luke til bagasjerommet.

Volumet bak der er ikke mer enn 240 liter, men det er likevel 80 liter mer enn i en vanlig Mini.

Bilen er forresten ikke kollisjonstestet hos EuroNCAP, og det spørs også om det vil skje - gitt modellens spesielle karakter og relativt lave salgstall.

Siste Mini-modell, den større Countryman, gjorde det anstendig i 2010.

 

Her er konkurrentene

Denne modellen har i praksis bare én helt direkte konkurrent, rettere sagt én roadster, på det norske markedet.

Den heter Mazda MX-5, og er en av de største suksessene i sitt segment både i Norge og på verdensbasis.

Øvrige roadstere er vesentlig dyrere og større, med modeller som BMW Z4, Audi TT, Mercedes-Benz SLK og Porsche Boxster.

I tillegg finnes enkelte mindre cabrioleter med fire eller fem seter. En, som er basert på en helt vanlig modell, er Volkswagen Golf Cab.

Fiat 500 Cabriolet er på samme størrelse som Mini Roadster, men er med sine 69 hestekrefter ikke i nærheten av samme ytelse.

 

Verdt prisen?

Disse to bilene starter på 258.400 og 344.700 kroner, men ingen av dem er spesielt attraktive til den prisen. Det må smøres på ganske mye utstyr - ting som i utgangspunktet burde være standard - før disse ligner noe.

Les også

Dette er det dyreste du får fra Citröen

Fransk komfort med massive krefter.

 

Cooper S-versjonen koster drøyt 430.000 kroner med ettermontert utstyr for 75.000 kroner.

I seg selv er det en avsindig pris for en bil ingen strengt tatt trenger. Men så er det heller ikke konkrete behov denne bilen handler om, etter vår mening. Denne bilen er nemlig noe av det raskeste og morsomste som finnes rundt 400.000-streken i Norge.

Basis-Cooperen, med sin tilsvarende utstyrsliste, kommer opp i samme pris som en ribbet Cooper S. Her ble summen 347.000 kroner før du streker kom under det hele. 

Basisversjonen gir en vesentlig mildere inngang til roadster-temaet, både med hensyn til pris og kjøreopplevelse.

Alle praktiske hensyn må kastes over bord før en slik bil blir aktuell. Kjøreglede må kjøres frem som det viktigste, og da er det ikke mange biler som utfordrer disse to i Norge.

Tesen om alle tings relativitet må gjentas.

Sjekk heftelser

Sjekk EU-controll